Som en dårlig film.

Livet mitt har blitt som en dårlig film, sa han og la hodet i hendene.

Men i den dårlige filmen ville han ikke truffet henne, som ingen av dem senere har klart å gi noen logisk forklaring på, under et fastkilt kumlokk i Damhauggata i Halden.

De ville heller ikke, som en konsekvens av sitt første møte, hatt sin første date på byrådsleder Hansens kontor.

Og de ville i hvert fall ikke endt opp i retten to måneder senere, på grunn av det som skjedde på veien hjem fra sistnevnte kontor.

Den dårlige filmen ville riktignok hatt med tårene etter endt rettssak, men de ville vært av den glade typen, glade fordi de ble frikjent.

Hadde de blitt dømt i den dårlige filmen, ville de holdt sammen, på tross av årene i to forskjellige fengsler, og de ville truffet hverandre igjen over kumlokket i Damhauggata, 5 år senere. De ville fått barn og en hund med stor omsorg for hele familien.

I den dårlige filmen ville han ikke sittet med hodet i hendene nå. Ensom og forlatt.