Yo-yo

Jeg liker å spille yo-yo i friminuttene, sa Lars, husker jeg. På flip-overen i andre klasse. Vi diskuterte lenge om det het spille yo-yo, leke med yo-yo, bruke yo-yo, eller noe helt annet. Læreren hadde vetorett. Spille yo-yo.

Jeg liker ikke å spille yo-yo. Ihvertfall ikke i lavmåls poetisk billedlig betydning.

Den fæle tingen ble veldig bra.
Den bra tingen ble veldig fæl.

Dumpehuske og balanse. Drit.