søndag, november 19, 2006

Om å akseptere

Mamma sa det hadde vært stabilt i natt.
Jeg vet ikke om det er et godt tegn, men det er ikke et dårlig tegn i hvert fall.
Uansett tør jeg ikke håpe på noen ting.

Jeg har begynt å akseptere det som kanskje kan skje.
Pappa tar det hele så fint og rolig. Jeg tror ikke han frykter døden.

Med hensyn til religion er jeg selv litt udefinert.
Men pappa er sterk i sin kristne tro
og jeg tror han vil komme til et fint sted
uten depresjoner
uten kreft.

Der skal han bruke sin fantastiske kreativitet til å lage gøyale leker til barna som er der.

Og han skal få gå på lange turer. Og se så mye Beat for Beat han bare klarer. Mens han sitter med hendene foldet over magen og smiler fornøyd.

Men, pappa er ikke død.
Men om han dør, skal han få lov til det.

1 Comments:

Anonymous Anonym said...

barna i himmelen er heldige. Jeg tror ikke ting tar slutt. Det vil være for absurd. Når en ting tar slutt her på jorden, har allerede en annen ting begynt. Det er som et evig fiskegarn. Jeg tror ikke at fordet om man dør, så slutter garnet å bli spunnet. Det vil være for absurd. Jeg tror pappan din har noe fint i vente.

19 november, 2006 13:08  

Legg inn en kommentar

<< Home