Om boligjakten hadde gått som en drøm...
Jeg drømte om en rar hybel.
Det var en gammel mann på Vinderen som hadde delt opp kjelleretasjen sin i flere hybler. Han var en pussig skrue, som hadde mye fritid, så han gjorde mye ut av hybelgreiene.
Da jeg flyttet inn fikk jeg en tykk bok med regler for huset. Men, det var ikke så strengt, for størstedelen av boka besto av "games", som det sto i den engelske overskriften.
Jeg husker bare morgenspillet. Mellom 8 og 9 var det warptime, eller hva han nå kalte det. Da var huset delt inn i soner, og hver beboer fikk en viss tid i hver sone, slik at det ikke skulle bli kaos (kø på kjøkkenet, kø på badet etc.). Sonene var merket av med hvitmalte tørkerullholdere, og som han hadde skrevet i parantes: "Ta det med ro, tørkerullholderne er av særdeles sterk kvalitet."
En av sonene var frokostsonen. Det var frokost inkludert i prisen, og denne frokosten dekket, i følge boken, akkurat de fysiske behov unge mennesker hadde. Ville man ha mer enn dette, måtte dette anskaffes selv.
Det eneste som irririterte meg litt med boka, var trykkfeilen der det sto når det måtte være stille i huset: "Det må være stille mellom kl. 27 og 7".
disse ord ble skrevet klokken 10:12
2 Comments:
Høres ut som et magisk sted, dette drømmehybelkomplekset. Jeg har også lyst til å ha soner inndelt av tørkerullholdere i særdeles sterk kvalitet!
I boken jeg leser, Ekstremt høyt og utrolig nært, har et ektepar delt inn leiligheten i soner. I frisonene er man usynlig for den andre. Der kan man være helt alene - selv om begge er i rommet.
Sonene var ikke adskilt med tørkerullholdere, da. De brukte rød teip, tror jeg.
Legg inn en kommentar
<< Home