Og så var det den jævla stubben
Nå som alt gikk så bra. Rette linjer. En gang opp og en gang ned. Symmetri og balanse. Helt til jeg kom til den jævla stubben.
Jeg måtte svinge. En sving. Det var ikke rett.
Hva nå? En halv gang opp og bue? Og opp og en halv gang ned? Bue? Og ned og opp og bue? Og bue? Og enda en bue? Bare buer. Større og større for hver gang. En halvsirkel? På den måten ville jeg aldri nå hjørnene.
Jeg kunne like gjerne ha gått i åttetall. Eller kanskje i sikksakk. Baklengs? På skrå? Verden forsvant bak en sky.
Det måtte bli stubben eller meg.
Da de roterende knivbladene traff stubben var det som om tiden stoppet.
Det gjorde i hvert fall gressklipperen.
Jeg måtte svinge. En sving. Det var ikke rett.
Hva nå? En halv gang opp og bue? Og opp og en halv gang ned? Bue? Og ned og opp og bue? Og bue? Og enda en bue? Bare buer. Større og større for hver gang. En halvsirkel? På den måten ville jeg aldri nå hjørnene.
Jeg kunne like gjerne ha gått i åttetall. Eller kanskje i sikksakk. Baklengs? På skrå? Verden forsvant bak en sky.
Det måtte bli stubben eller meg.
Da de roterende knivbladene traff stubben var det som om tiden stoppet.
Det gjorde i hvert fall gressklipperen.
Etiketter: ord
disse ord ble skrevet klokken 02:37
3 Comments:
genial :)
åhå! denne kjenner jeg igjen, såh.
Ja, Snisselpissel, du burde nesten fått en kjeks som takk for den fine skriveoppgaven :)
Legg inn en kommentar
<< Home