søndag, januar 14, 2007

En håndfull hendelser som førte til Gerhards tragiske død - Kapittel 3

Som en grisefylking, trengte lukten av rød fornuftsmangel inn i Gerhards vibrerende nesebor. Han lurte på om menneskets alkoholtørst var et svar på livets avskjed med barndommen. Et forsøk på å komme nærmere det som var, den usensurerte uvitenheten, naiviteten, og lenger vekk fra det som er. Gerhard tenkte tilbake. Når ting ble vanskelig, eller man ble lei, ble alt bare en drøm, og så våknet man. To buddhaer. Gårdsplassen lyste opp.

Etiketter: ,

En håndfull hendelser som førte til Gerhards tragiske død - Kapittel 2

- Skallu ha all denna grusen foræ sjæl, elle villu dele?
En mann av typen julebord sto og svaiet i sommerbrisen. Han var i 50-årene og hentesveisen hans hadde blitt en skjev hanekam i løpet av natten. Med stillhetens samtykke, satte mannen seg ned.
- Du sku sett de damene, du.
- Hva?
- Du sku sett, sir jæ! In Kællifårnja!
Så ble han sittende og smile innover, som en møkkbelagt buddhastatue.

Etiketter: ,

lørdag, januar 13, 2007

En håndfull hendelser som førte til Gerhards tragiske død - Kapittel 1

Da Gerhard kom hjem den kvelden, oppdaget han at armene hans var borte. Han måtte ha lagt dem igjen et sted. Ergerlig, tenkte Gerhard og stakk hendene i lommene for å finne nøklene til inngangsdøren. Da det hadde gått flere sekunder uten at noen nøkler ble funnet, gikk det opp for Gerhard at hendene måtte ha falt av et sted på veien hjem, siden det ikke lenger var noen armer som kunne binde dem til kroppen.

Gerhard klødde seg ikke i hodet og lurte på hva han nå skulle gjøre. Det var allerede sent og han skulle tidlig opp den påfølgende morgenen. De skulle flytte et piano. Gerhard likte å flytte pianoer. Folk snakket alltid om hvor umulig det var. Gerhard klarte det umulige. Men uten armer ville det ikke være mulig å flytte så mye som en xylofon. En tåre ble ikke tørket vekk fra kinnet.

Håpløst. Gerhard visste ikke sin arme råd.

Da han våknet, var Gerhard stiv og kald. Grusen hadde laget landskap i huden hans. Det var fortsatt mørkt og Gerhard lurte på om klokken hans var sammen med venstre hånd, eller om den satt nederst på venstre arm. Om den da ikke var et sted midt i mellom. Alene.

Fortsettelse følger...

Etiketter: ,