Jeg bare tulla.

Snøen har jo ikke lagt seg. Den smelter med en gang den treffer bakken.

Men det snør. Masse!
Og jeg blir glad.

Kanskje fordi det minner meg om at tiden går.
En tid er over og en ny begynner.
Og jeg føler meg fri.

Frigjort fra det forrige.

Og julen nærmer seg.

Snart er et semester over. Snart er et halvår over. Snart er et år over.

Det jeg ikke fikk gjort
kan jeg gjøre
nå
i den nye tiden.

Det jeg burde gjort
men ikke gjorde
og aldri vil få gjort
har ingenting å si lenger.

Jeg får et nytt forsøk.

Takk!

Jeg gleder meg.

Smask!

Hei natur.

Går det bra med deg?

Ikke vær lei deg. Du legger deg under den hvite dyna nå.
Det er greit.
Slapp av. Kom deg til hektene.

Du var sint lenge.
Rev og slet i alt du kom over.
Vi ristet oppgitt på hodet. For det var alt vi kunne gjøre. Du lot deg ikke kontrollere i ditt opprør.

Følte du deg glemt? Oversett? Forsømt?
Brukt?

Vi løp rundt i deg. Sank ned i vannet ditt. Plukket blomstene dine. Lå i gresset ditt. Og smilte

over alt du hadde stelt i stand for oss.

Glemte vi å takke deg?
Løp vi rett forbi deg
da vi så gavebordet?

Unnskyld.

Er du fortsatt sint?
Du virker roligere.

Du skal få lov til å ligge under dyna og gråte litt.
Det er lov.

Men si i fra
når du vil leke putekrig.

Da er jeg klar.

Dagens: Skriver oppgave

Bok PC kaffe

Uhåndgripelig

Gi meg en sandstrand og be meg finne det minste sandkornet.

Heller det enn å "beskrive i korte trekk hva som var reformasjonens teologiske innhold".

Makan til uhåndgripelig oppgave skal du lete lenge etter.
Når jeg leser pensumlitteraturen, får jeg inntrykk av at forfatterne sleit litt, de også. Aldri før har jeg opplevd slik grøting og gjentagelse av seg selv.

Gi meg en ting å si.

Leseroppgave

Her følger et lite utdrag fra Turid Karlsen Seims bok om Maria Magdalena:

"Flere av tekstene bruker uttykk som at Frelseren elsket Maria Magdalena, at han elsket henne mer enn andre kvinner, - ja, mer enn de andre disiplene. I Gos. Phil 63,34-37 utfoldes dette ytterligere slik: "(Frelseren/evt. Kristus elsket) henne mer enn (alle) disiplene (og pleide ofte å) kysse henne på (?)". Desverre er teksten delvis ødelagt, og det hadde vært en fordel om særlig det siste ordet hadde vært på plass."

Så, folkens, la oss gi Turid noen gode alternativer!

Oppgaven lyder altså som følger:

Fyll inn ordet (eller ordene?) som mangler på slutten av denne teksten:
Frelseren elsket henne mer enn alle disiplene og pleide ofte å kysse henne på ...

Noen forslag:
- ... vei til skolen, noe Maria syntes var litt pinlig, siden de store guttene stod og så på.
- ... fransk vis.
- ... visse betingelser

Jeg har ikke tid til å finne på mer nå, for jeg må lese videre, men legg gjerne igjen flere forslag i kommentar :)

Gode nyheter

Pengene ble funnet.

Når penger forsvinner

Når penger forsvinner
fra jobb
blir det guffen stemning.

Jeg jobbet ekstravakt på en annen videosjappe enn den vanlige på fredag.
Aldri har jeg jobbet der før.
Og aldri fant sjefen posen med pengene fra fredag.

Hvor den er?

Ikke spør meg.
Jeg la den der den skulle ligge.
Der ligger den ikke nå.

Hvem får skylda?

Sikkert ikke jeg.
Men, fortsatt

guffent.

Kræsj

Og så var den der igjen.

Den lå der med en maske av is, som morgenen hadde gitt den.

Rytmen var bra. Høyre bein slang seg foran venstre, før venstre slang seg foran høyre igjen. Nei, ikke slang. Mer bestemt enn det. Jeg løp. Og fikk det til ganske bra.

Helt til den kom.

Ja, selv om det var jeg som egentlig kom til den.
Men jeg vil ikke ta på meg skylden.

Svingen.
Den isbelagte svingen.

Så brått. Skapt av en setning. Jeg mistet fotfestet. Armene greip vilkårlig etter støtte i molekylene. De molekylene som utgjorde ingenting.

Grøft. Skog.

tråkker ikke ned dørene

sinne


lavfrekventert
men ikke fraværende

Lykke, sykkel er ditt navn!

Jeg har kjøpt sykkel! En togirs blå DBS Kombo fra 1972. Den har små hjul og høyt styre. Setet er også høyt og knirker på en trivelig måte.

Nå skal jeg på gulesider.no og finne meg en fin sykkelrute til Blindern.

Rydde- og vaskedag

Kjøleskapsvisdom

Storebror har vært på konferanse i Texas.
Med seg hjem hadde han verdens fineste kjøleskapsmagnet.
Denne bor nå på kjøleskapet mitt og gjør en god jobb med å spre det glade budskap.

I mine skap

I mine skap
har jeg ikke de flotteste kaker
har jeg ikke buljong fra i fjor
har jeg ikke deilige frukter

I min handlekurv
har jeg ikke brød med frø
har jeg ikke to-tre oster
har jeg ikke en liter melk

I min lommebok
har jeg ikke velfylte kort
har jeg ikke gyldige sjekker
har jeg ikke en eneste penge

alt jeg har
er pasta.

jeg er
lei av pasta.

Svevende

Så kom regnet.
Lufta utenfor t-banevogna,
som for litt siden var fylt med ingenting,
ble fylt med nedgående fukt.

Og mens jeg satt der og så på regnet
oppdaget jeg plutselig noe
inni vogna.

Det var overalt

Små hvite fjær
svevende rundt meg

Hvorfra vet jeg ikke

Men like fort som de dukket opp
forsvant de igjen.

Uten et spor.

I natt

I natt drømte jeg at jeg bodde i et stort hvitt trehus med store fine vinduer.

I dette huset fikk jeg besøk av Gjermund. Gjermund hadde med seg noen venner. Jeg telte aldri, men jeg vil anta at han hadde med seg rundt femti venner. De skulle ha fest.

Det var ingen heidundrandes fest. De satt stille og drakk. Ingen sa et pip og det passet meg egentlig fint. Jeg tror jeg satt og spiste middag.

Etterhvert kom en gammel mann inn og satte seg ved bordet mitt. Jeg tror han var huseieren. Mannen var hvit i håret og hadde på en rutete skjorte. Buksene hans ble holdt på plass av et par bukseseler. Han virket veldig oppspilt og hvisket til meg, slik at ingen av de rundt femti gjestene skulle høre hva han sa. Det var nemlig hemmelig. Ingen andre enn meg måtte høre dette, for om det skjedde, ville misunnelsen fra dem bli så stor at det ville gå galt.

Han ville at jeg skulle lage bilder til hele Johannesevangeliet.
Jepp. Det fjerde evangeliet i Det nye testamentet.

Jeg spurte om det måtte være fotografier, men han sa at jeg hadde full kunstnerisk frihet til å gjøre hva jeg ville, så lenge jeg dekket hele Johannesevangeliet.

Så våknet jeg.

Morgenkbramling

Jeg bor i en liten kjellerleilighet på Røa i Oslo.
En gammel dame bor i resten av huset, som er hennes.

Gamle damer har den egenskapen at de kan få oldebarn.
Huseieren min har oldebarn.
Huseieren min har oldebarn på besøk.

Huseieren min har en ting til også.
Hun har dårlig lydisolasjon i gulvet/taket mellom meg og henne.

I dag våknet jeg til noe som hørtes ut som fyrverkeri.
Du vet,
fyrverkeri langt borte
Dumpe smell av forskjellig styrke.
Men, dette var ikke fyrverkeri,
det var oldebarn i etasjen over.

Fyrverkeriet ble iblant feiret med litt pianospill
av et barn som ikke kan piano
tydeligvis.

Jeg vurderer å få meg kjæreste
og pule høylydt.

Så slutter hun kanskje å ha oldebarn
på besøk.

Kjære nabo

Det har vært en fin tid. Synes du ikke?
Du og jeg. Og det vi delte.

Jeg tror ikke du vet
hvor stor pris
jeg satte
på det du ga meg.

Jeg tror ikke en gang du
vet
at du ga meg.

Ulovlige forhold.

Men nå skilles våre veier.
Jeg har fått meg eget.

Ikke trådløst, som ditt.
Men uansett
eget internett.

Ufragmentert

Gi meg det hele
Gi meg det uknuselige
Gi meg det sprø
Gi meg det store
Gi meg det rimelige

For det er nettopp det pitabrødet jeg vil ha.

Ikke de brukne
Ikke de smuldrende
Ikke de myke
Ikke de små
Ikke de dyre

Kjære kebabmann, hvor finner du de gode pitabrødene?