Kavalkade 2006

Kavalkade er et fint ord, så jeg vil lage en slik for 2006. For hver måned som har gått skal jeg plukke ut en blogpost som forteller om noe viktig som skjedde, eller som rett og slett bare fortjener å repostes. Kriteriene er altså vage og det er tydelig at jeg ikke har noen agenda med denne kavalkaden, annet enn å ha noe å gjøre.

Januar

Bare et ord
Jeg vet ingenting om døden. Jeg skulle skrive mye om det, kanskje mange sider, men jeg må samle meg selv før jeg kan samle bokstaver til ord.

Wow, dette var årets første post og det første som møtte meg på denne kavalkadejakten. Jeg var frustrert fordi jeg ikke forstod døden. Selv om jeg kanskje fortsatt ikke forstår den fullt ut, forstår jeg den mye bedre etter alt som skjedde nå på slutten av året.

Februar

Stressveggen
Jeg oppdaget stressveggen i går.

Den ble nok bygget en gang ved nyttår, men jeg fant den ikke før i går.

Ryktene hadde svirret i hodet en stund. Om stressveggen.

Trodde det var de andre som bygget den med mursteiner av forventninger. Til meg.

Men det var bare tull. Jeg stjal sement fra dem og bygde muren selv. Ingen forventer mer enn jeg gjør selv.

Men har satt av en uke til å demontere veggen, så det ordner seg veldenne gangen også.

Haha, så dystert av meg å velge den posten for å trekke inn alt det spennende som skjedde i begynnelsen av året. Hadde jeg ikke vært så masochistisk, ville jeg vel heller brukt posten Hei igjen! fra samme måned.

Mars

Kontroll
Vil ikke fingeren, etterhvert som man holder den under springen, få samme temperatur som vannet, slik at det ikke lenger vil være mulig å vite hva som er lunkent vann?

Jeg tror jeg var i et slags engasjert humør i mars. Det virker som om jeg mener ting om de store ting - og vil fortelle dem også. Godt jeg kom meg bort fra det. For å bøte på skaden slenger jeg med en mer nedpåbakkenpreget post:

På limpinnen
Da jeg satt på flyet til Newcastle tittet jeg ut på vingen og fikk en rar følelse.

Det var ikke meningen at vingen skulle være der, sånn høyt oppe i lufta. Ei heller skulle flyet være der - og ihvertfall ikke vi. Det passet ikke inn med resten av himmelen og så bare absurd ut.

Jeg fniste litt inni meg.

Vi lurte naturen.

April

Juleshow
På torsdag hadde Ren Staffasje sitt fabelaktige Juleshow på Samfundet i Halden.

Det gikk kjempeflott! :)

På tre dager hadde vi klart å skrape sammen materiale til et show på én time og femti minutter, og jammen klarte vi ikke å få publikum til å le i ca. én time og femti minutter. Jeg er stolt over å være en del av et slikt heidundrandes godt team som Ren Staffasje er.

Takket være juleshowet er jeg nå snauklipt og uten skjegg. I løpet av showet ble nemlig alle skamklipt (se bilde). Det gikk nok hardest utover meg, så jeg måtte skinne meg utover kvelden. I solidaritet (eller etter påvirkning fra kong alkohol) snauklipte også Kjetil og Lars seg utover kvelden, selv om de egentlig hadde nok hår til å gå med en anstendig hårmengde etter oppretting.

Nå gjenstår det bare å få klippet sammen videoopptakene fra Juleshowet. Blir gøy å få det på dvd :)

Dette var, uten tvil, aprils største begivenhet for min del. For nye lesere: Ren Staffasje var et humoristisk radioprogram som gikk på Radio Samhald, studentradioen i Halden. Teamet bestod av fire kamerater fra revymiljøet i Halden, så veien var kort fra radio til scene - da i form av et juleshow.

Mai

Mai
Maisola smelter isen på den sorte sjøen.

Restene fra forliset flyter opp til overflaten og likene skylles inn på land.

Forbi meg glir en ny seilbåt. Min seilbåt. Men jeg kjenner ikke kapteinen.

Jepp, jeg er han som får maidepresjoner.

Juni

De siste dagene
På onsdag ble jeg 23 år.

Da klokka slo tolv, sang Trond-Atle en bursdagssang etter hukommelsen, før han stekte kyllingvinger og skalperte to øl. Så feiret vi bursdag i et kvarter før vi jobbet videre.

Klokka seks, onsdag morgen, var jeg ferdig på jobb. Da tok jeg toget hjem til Sarpsborg for å hilse på mamma, pappa og lillebror. Mamma ble overrasket da jeg kom hjem sju på morgenen. Hun ble så overrasket at hun bakte en kake. Prinsessekake. Den spiste vi på kvelden, etter at jeg hadde forberedt meg til matteeksamen i tre timer. Tre timer er forresten det totale antall timer jeg rakk å forberede meg til matteeksamen.

Etter kakespising kom Trond-Atle og henta meg i en slags Volvo. Vi kjørte til Oslo og fant ikke noe ledig bilherberge på Sagene, så vi måtte parkere i byen, slik at Trond-Atle måtte være alkoholfri hele kvelden. På Tullin's traff vi Håkon, Magnus, Kim Rudi og noen fremmede som ikke fremholdt sin fremmedhet hele kvelden. Jeg fikk bursdagsøl og bursdagskake. Det var flott!

På torsdag dro vi tidlig til Rådhusplassen. Vi satte opp kameraer og la ut kabler og klokka fem var showet i gang: Sjøforsvaret feiret sin nye snekke! De hadde riktignok noen flere nye båter, men de kom visst ikke frem. Først filmet jeg en fyr i Elvisdrakt. Han hadde vunnet MGP Junior og var fornøyd med det. Så måtte jeg filme Sara Salami og en annen fyr med teit navn. Det var vanskelig for de var ikke så flinke til å stå stille, men foretrakk heller å løpe frem og tilbake på scenen, bøye seg opp og ned, hoppe, skremme hverandre osv. Det var som om de konspirerte mot oss bak kameraene.

Det var lettere å filme et blåseorkester. De satt jo stille hele tiden. Og da Halvdan Sivertsen kom og sang til blåseorkestermusikk, ble det faktisk trivelig.

Marit Larsen var hyggelig å filme, for hun var søt. Bertine Zetlitz var kjedelig å filme, for det var ikke så mye å filme. Mira Craig var vanskelig å filme, for hun hadde så hyggelig rumpe - og jobben min var å filme bandet hennes. Briskeby var gøy å filme, for det var bra konsert.

Alt i alt var det en fin dag. Vi fikk lunsj og grillmiddag og kveldsmat. Dessuten fikk jeg jobbtilbud om å filme på Bislett Games, men det hadde jeg ikke tid til.

Så ble det plutselig fredag og jeg skulle ha matteeksamen. Den jeg hadde brukt tre timer forberedelse til. Jeg klarte meg greit, men var litt lat. Gadd ikke ta de største utfordringene. Jeg skulle jo bare ha ståkarakter. Kall meg dum. I may be ;)

I kveld er det visning av kortfilmen Hvit Skygge på Sarpsborg kino. Det betyr at jeg skal se meg selv kysse på et kinolerret. Så skal jeg hjem og spise kanelboller.

snakkes!

Det var på sin plass å gi plass til det som tok plass: Min korte karriere innen tv-produksjon. Dermed fikk jeg ikke plass til Det handler ikke om humor, som var min måte å fortelle at jeg var forelsket i ei som hadde kjæreste.

Juli

Morgenstemning 1
En mann våkner i sengen sin. Det er mørkt ute og det er ikke vekkerklokken som har vekket ham. Hva som har vekket ham, vet han ikke. Kanskje var det nabohunden som bjeffet. Kanskje var det noen som smalt igjen en dør et sted.

At vår venn ikke vet hva som vekket ham, er egentlig ikke så viktig. Det viktigste for oss nå er at han er våken og at han kommer til å forbli våken i minst en time og tjueåtte minutter til. Hvorfor han kommer til å være våken i minst en time og tjueåtte minutter er heller ikke så viktig. Antageligvis er det tilfeldighetene som har bestemt dette.

Mannen strekker på seg og griper etter klokken. Han finner den ikke, men ser på mobiltelefonen at den er to minutter over halv seks på morgenen. Krana på kjøkkenet drypper ikke og mannen snur puta for å få den kjølige siden opp, før han prøver å få sove igjen.

Så ringer det på døren. Søvnen som aldri ble påbegynt avbrytes og mannen går for å åpne. Han er for trøtt til å lure på hvorfor noen vil besøke ham på denne tiden av døgnet. For hans del, dreier spørsmålet seg heller om hvem det er som vil besøke ham på denne tiden av døgnet.

Det er politiet. To av dem. En mann og en dame. De har med en hund.

Mannen har aldri hatt besøk av politiet før og vet ikke helt hvordan man skal ta i mot politiet. Men han må i det minste gjøre så godt han kan. Han setter på kaffen og åpner skapet for å se etter noen Mariekjeks. Noe må han jo by på.Han finner bare en pakke knekkebrød av den grove typen. Det får duge. Man kan ikke forvente så mye når man kommer på besøk på denne tiden av døgnet. I hvert fall ikke når besøket er av den uanmeldte typen.

Ordet uanmeldt får mannen til å huske at han ikke slapp inn politiet. Han sa ikke engang hei. Flaut. De står vel der og ler av ham nå, tenker mannen.

Det gjør de ikke. De står ikke der og ler, for de står der ikke i det hele tatt.

Før mannen rekker å tenke at det var uhøflig av dem å bare gå, blir han forflyttet, først en halv meter til høyre, så en halv meter til venstre. Sånn omtrent. Når han får summet seg, forstår han at den første forflytningen skyldtes at den kvinnelige politibetjenten kom løpende bakfra, på hans venstre side, og dultet borti ham i forbipasseringen. Den andre forflytningen skyldtes en liknende manøver fra den mannlige politibetjenten. Men, denne gang på høyre side. Når mannen får summet seg enda litt mer, forstår han at han nå står på akkurat samme sted som han gjorde i utgangspunktet.

Han går til et åpent vindu og ser ned på gaten. De to han nettopp hadde besøk av, står ved en bil. Mannen gjenkjenner bilen. Det er drosjebilen til Eriksen. Bilen uler, slik den ville gjort ved et eventuelt innbruddsforsøk. Denne gangen er det ikke snakk om noe innbruddsforsøk. Denne gangen er det snakk om flaks for Eriksens del, siden han bor to kvartaler nedenfor og ikke hører alarmen.

Mellom politiet og bilen befinner det seg en mann. Han presses mot bilen, og det er antageligvis dette som gjør at alarmen har gått. Det er politikvinnen som presser. Kanskje hun er feminist, tenker vår venn. Politikvinnen gir seg ikke før hennes mannlige kollega har satt håndjern på den arresterte. De fører ham raskt til politibilen som står parkert på skrå midt i veien.

Mannen i vinduet gjesper. Han er trøtt og nysgjerrig. Nysgjerrig på hva som har skjedd. Men, aller mest er han trøtt og han bestemmer seg for å gå tilbake til sengen, så snart politibilen er kjørt.

Dette var egentlig del 1 av en serie tekster om ALT som skjedde i dette kvartalet akkurat den morgenen. Foreløpig har det blitt med denne.

August

Oppdatering
Mange (én) lurer på hva Kristian gjør denne høsten, så her kommer en kjapp oppdatering:

Jeg flytter til Oslo!

Har fått meg en liten hybelleilighet på Røa, med egen inngang, egen dusj/wc og eget kjøkken. Flotte saker. Flytter inn i morgen!

Hva jeg skal gjøre i Oslo? Jeg tar et år med kristendom på universitetet. Det var det beste jeg fant på restetorget. Men, jeg gleder meg og tror det kan bli interessant.

Ellers søker jeg på diverse jobber. Var på intervju i videosjappe på mandag, og det gikk greit. Satser på å få jobbe som lærervikar på Voksen skole, hvor jeg hadde siviltjeneste.

Oppdatering på oppdatering: Jeg bor fortsatt på Røa, årsstudiet i kristendom blir antageligvis en bachelor etter hvert og jeg fikk jobb i videosjappe OG Voksen Skole. Sistnevnte kutta jeg ut etter et par uker.

September

Forbannelse av en uvøren gutt
4 Senere gikk Jesus gjennom landsbyen. Da sprang en gutt forbi og dultet ham i skulderen. Jesus ble sint og sa: "Du skal ikke springe videre!" Og straks falt han død om.

Foreldrene til den døde gutten gikk da til Josef og klaget på ham: "Du som har en slik gutt, kan ikke bli boende med oss her i landsbyen. Eller så får du lære ham å velsigne heller enn å forbanne. Han dreper jo barna våre!"

5 Da kalte Josef gutten til seg på tomannshånd og irettesatte ham: "Hvorfor gjør du slikt? Disse folkene lider, og de hater oss og legger seg ut med oss." Men Jesus sa: "Jeg vet at ordene jeg uttaler ikke er mine egne. Men for din skyld skal jeg tie. Men de folkene der må være sin straff." Og straks ble de som hadde anklaget ham, blinde.

De som så dette, ble svært redde og visste ikke hva de skulle gjøre. Og de sa om ham: "Hvert eneste ord han sier, enten det er godt eller ond, skjer, liksom et under." Da Josef så hva Jesus hadde gjort, ble han sint og grep ham i øret og dro hardt. Gutten ble rasende og sa: "Ikke nok med at du søker og ikke finner; nå gjorde du noe veldig dumt. Vet du ikke at jeg ikke tilhører deg? Gjør meg ikke bedrøvet."

Thomas' barndomsevangelium

Bloggen begynte å bære mer og mer preg av studiene mine.

Oktober

Svevende
Så kom regnet.

Lufta utenfor t-banevogna,

som for litt siden var fylt med ingenting,

ble fylt med nedgående fukt.

Og mens jeg satt der og så på regnet

oppdaget jeg plutselig noe

inni vogna.

Det var overalt

Små hvite fjær

svevende rundt meg

Hvorfra vet jeg ikke

Men like fort som de dukket opp

forsvant de igjen.

Uten et spor.

Jeg tror det var på denne tiden, i oktober, folk begynte å tro at jeg skrev dikt. Dette er ikke poesi. Dette er en nøyaktig og korrekt beksrivelse av noe som faktisk skjedde på vei hjem fra sentrum. Det er ikke fiksjon.

November

Så vondt
Har vært og besøkt pappa på sykehuset nå.

Han var svak, men han var seg selv. Og han var veldig rolig og trygg.

Hjertet hans er slitent.

Legene vet ikke noe sikkert, men de er ikke optimistiske.

Det er så grusomt vondt

å si hadet

og ikke vite om det betyr "vi sees" eller om det betyr "hadet".

Dette er absurd.

Jeg vil ikke miste pappan min.

Vær så snill.

Det vondeste så langt i livet mitt? Ja. Men det gikk bra. Pappa er ute og går tur i skogen med mamma nå. Etterpå skal vi spise kalkun. Pappa, mamma og meg.

Desember

Reality check på videosjappa
- Kjøpe? Kjøpe Pusur 2?

- Ja?

- Kjøpe?

- Skal vi ta med litt godteri også?

- Kjøpe Pusur 2! Jeg er gift med en som kjøper Pusur 2!

Bloggen min er et flott sted å presentere filmelskere på vestkanten.

Det var det!

Årets lengste bloggpost.

Godt nyttår!